Use Your Illusion 1 og 2

Vi flesker til med to blogginnlegg i dag. Myanmars internettcafeer har hatt en lei tendens til aa a) vaere best paa lave hastigheter eller b) vaere saers skeptiske til unnasluntring.blogspot.com. Dette har gitt seg resultater i at megen tid er forduftet, meget har hendt og at ytterligere tid ville forsvunnet om alt skulle kommet i et innlegg. Vi tar derfor en Guns n' Roses anno 1991, og gir ut to cder (evt blogginnlegg) paa en og samme dag.

For de av dere som i endeloes spenning har lurt paa om Madammen har kommet seg etter sykdom, doed og fordervelse: ja. Vi maatte holde hotellet i Yangon litt lengre enn planlagt, med den leie konsekvensen at vaar dyrkjoepte bussbillett til Bagan avgikk med doeden, og at vaar enda mer dyrkjoepte flybillett til samme destinasjon ble eneste loesning for med verdighet aa kunne si at "vi didd Bagan". 23. februar sto vi derfor opp foer fuglene feis, og stavret oss til flyplassen. Bagan er et usaklig imponerende sted. Flere tusen pagodaer bygget over er spredd rundt en temmelig diger elvebredde, saa eneste maaten aa faa sett seg rundt paa er med sykkel og hestekjerre. Vi proevde oss paa begge deler, og hadde en trivelig tid. Foerste dagen testet vi ut sistnevnte. Etter halvannen time sa imidlertid min syke kjaerestes kropp stopp, saa vi kulet det meste av resten av dagen paa hotellet.

24. februar (for oevrig vaar 1,5 aarsdag - hipp hipp) ankom Papa Loek Bagan, og vi moette ham for frokost paa hans ganske snaisne hotell (ingen doede mygglik paa veggene, stort bad med varmtvann og vanntrykk, toalettpapir inkludert i prisen - man maa bare la seg imponere). Jeg hadde nettopp syklet 5 kilometer paa en punktert sykkel for aa faa sett en magisk soloppgang over Bagans tempelskyline - kommer nok bilder paa en facebookprofil naer deg en gang i fremtiden - i mens faar dere kose dere med dette). Min bakside var med andre ord ikke helt enig i at sykkeltur rundt omkring i Old Bagan var en god ide, men det dret jeg 2-0 i, og lot det staa til. Det gikk ganske greit egentlig. Ved loensj sa det imidlertid stopp, og vi syklet tilbake til hotellet vaart. Solnedgangen ble observert fra et pagodatak. Uheldigvis var alle turister i Myanmar paa samme sted, saa stemningen ble ikke helst som til soloppgangen.

Dagen efterpaa floey vi videre til Mandalay. Mandalay var den siste kongelige hovedstaden i Myanmar, foer britene tok saken i egne hender og flyttet hovedstaden sydover. Naa for tiden er Mandalay en artig by aa besoeke av flere grunner. Vi likte kanskje best et par dagsturer utenfor byen, en kveld med opptil flere bajere paa en folkelig grillrestaurant (beer station som de ogsaa omtales som her) og besoeket hos tre bebartede broedre som vil omtales mer i detalj i et blogginnlegg etter at vi har ankommet Thailand. For aa begynne med det foerste: Mandalay ligger i et omraade med en rekke gamle hovedsteder, saa de fleste tar seg en rundtur til en del av disse. Vaare favoritter var Amarapura, hvor verdens lengste teakbro befinner seg (det er naturligvis veldig mange som konkurrerer om den aeren) og Inwa, en god gammeldags kunstig oey - hvor Myanmars konger i sin tid syntes det var fint aa ha en hovedstad (Ikke bare i Dubai de driver med den slags med andre ord). Naa var det mest interessant fordi man kom ganske tett innpaa lokale landsbyer og fordi man saa et skikkelig nice buddhistisk kloster laftet av tre. Veldig norsk stil - stavkirkefoelelsen av stedet var til aa ta og foele paa (Varg Vikernes, om du leser dette: fingrene av fatet!).

Resten av siste nytt er allerede publisert av Kristins publifikasjonsbyraa, og kan finnes rett under dette innlegget (vi er ikke begeistret for kronologisk rekkefoelge. Aaaaaeeeesj.)