En unnasluntrers bekjennelser om diare

Foerst av alt maa vi beklage den sloeve formen paa oppdateringsfronten. Til de av dere som har faatt nattesoevnen oedelagt, en kos i deres retning vil bli avstedsendt naar vi kommer hjem.

Hvor begynner man saa paa to ukers reiseaktivitet i et kort blogginnlegg? Jeg tenker vi begynner med det mest spennende: Undertegnedes moete med herr Diare og hans kompanjong herr Feber. Disse to herrer (i innfloekt ledsag med djevelen) huket tak i meg i Darjeeling, rett etter at jeg hadde tatt en velfortjent Tuborg paa Joney's Pub (de hadde bare dansk oel der) og sovet et natt paa den daarligste madrassen soer for Jotunheimen. Det at madrassen kvalitetsmessig var paa linje med vanntortur og at de to nevnte herrer gjorde sitt inntog i mitt liv, foerte til at vi flyttet til turens hittil fineste hotell - dog det eneste hittil uten eget bad (noe som jo egentlig ikke var en innertier gitt mine lyster i retning aa gaa paa do ti ganger i loepet av natten. Herr Toalett var i motsetning til de to tidligere nevnte herrer en velkommen bekjent for min del, selv om jeg paa en maate foelte jeg ga mindre glede til ham enn han ga meg. Har fremdeles litt daarlig samvittighet for det. Men som min kloke far sa: "Ville jo neste vaert for galt aa ha reist rundt i fem uker i India uten aa ha hatt diare". Naa har jeg ihvertfall noe aa skryte av.

Det er ogsaa annet aa gjoere i Darjeeling enn aa tilbringe kvalitetstid paa do. Utsikten fra rommet vaart var rett paa verdens tredje hoeyeste fjell. Darjeeling var paa litt over 2100 meter, mens Kangchenjunga tronet intet mindre enn 8586 meter over havet. Ganske rart hvordan det innimellom bare "oppsto" midt paa himmelen over skyene. Darjeeling er ogsaa kjent for sin utsoekte te, noe jeg, som en kaffens mann, i mindre grad visste aa sette pris paa enn min mer teglade livsledsager. Rosinen i poelsa i Darjeeling er imidlertid det smaafrekke smalspordamplokomotivet som fremdeles toeffer opp til byen i kommersiell drift. Da toget tar mer enn dobbelt saa lang tid som jeep tok vi sistnevnte til transportetappene, men det forhindret oss ikke i aa dra ut paa kosetur med damptoget en av dagene. Aldri har jeg foelt meg saa toeff! (Gir meg selv nytt klapp paa skulderen for knallvits i blogginnlegg).

Etter Darjeeling tok vi turen til Calcutta, hvor vi gjorde lite annet enn aa ta taxi og synge "Calle Calle cutta cutta cutta EH OH EH " tre dager i strekk. "Taxi taxi taxi" sang vi ogsaa inni mellom. Vi koste oss. Noe annet maatte vi jo likevel ogsaa gjoere. Det ble praktiske ting. Vi sendte hjem elleve kilo med India Post, vekslet rupier til bokstavlig talt plettfrie amerikanske dollar til tre og en halv ukes rundreise i Myanmar (man tar ikke imot hva som helst her i landet) og kikket paa Victoria Memorial - best beskrevet som en blanding av Taj Mahal og US Capitol (http://en.wikipedia.org/wiki/Victoria_Memorial). Skulle gjerne vaert lengre i Calcutta. Vi likte stemingen i byen betraktelig bedre enn Delhi, og klimaet behaget oss etter flere dagers frysing i fjellheimen. Calcutta har en del fikse detaljer ved seg. gule taxi taxi taxi er bare en av dem, Indias eneste trikker er en annen, og haandtrukkede rickshawer er en tredje. Men vi hadde en flybillett med vaart navn paa seg, og i det fjerne luktet vi Myanmar og Dagon Beer, saa tidlig en morgenstund tok vi turen til Calcuttas latterlig lille flyplass (to - 2 - gater paa internasjonal sone i en Indias nest stoerste by med 15 millioner innbyggere!). Litt frustrasjon over manglende kommunikasjon og koekultur, og to timer flyvning senere ankom vi Yangon - inntil for faa aar siden Myanmars hovedstad. Den naavaerende er for ordens skyld ikke en gang nevnt i vaar Lonely Planet-guide.

Yangon ligner overhodet ingen verdens ting paa Calcutta (eller jo enkelte bygninger har visse likheter, og skal rett vaere rett er det ogsaa et par indere her). Det overrasket meg litt ettersom begge er gamle britiske kolonihovedsteder, men slik er naa en gang verden: full av de mest utrolige mysterier. Her er relativt rent og pent, brede gater, ganske slapp trafikksituasjon og fint lite mas. En del vil veksle penger med oss (det finnes ikke minibanker her, saa vi gaar rundt med perverst mye dollars paa oss), men de er av typen som faktisk tar nei som et aalreit svar. Vi er sjokkerte, og har gaat til intensiv Dagon-behandling for aa lette vaare sjokkskader. Dagon paa tapp koster den sjarmerende prisen tre kroner halvliteren, saa vi under oss til og med oel paa cornflakesen og tannpussen. Livet er haerlig.

Av Yangons claims of fame er muligens Shwedagon Paya (http://en.wikipedia.org/wiki/Shwedagon_Paya) den heftigste. Dette pagodaomraadet er saa gullforgylt og vakkert at Norges Banks gullreserver fortoner seg som direkte avskyelig i sammenlikning. Videre hevdes aatte av Buddhas haarstraa aa holde til i pagodaen, og det er derfor det helligste sted paa denne jord for Myanmars buddhister. Videre har Yangon Shwedagons Payas lillebror Sule Paya - en temmelig imponerende pagoda det og - aa by paa. Det er for ordens skyld plassert en rundkjoering rundt denne. Spennende loesning.

Fem og en halv ukes innlandstrasking tar paa, saa torsdag valgte vi aa ta turen til Myanmars vestkyst, og Ngwe Saungs usedvanlig lekre strandlinje. Vi slo paa stortrommen og betalte 40 dollar for et stort dobbelrom paa strandlinjen, og delte stranden (kritthvit sand, bred strand, deilig vann, en kul jungelkledt oey rett utenfor og gode snorklemuligheter) med noe saant som tolv andre turister. At Myanmars turismeindustri ikke er like utbygget som nabolandet i oests er merkbart (ikke at jeg har vaert i Thailand, men jeg gjoer antakelser basert paa kvalifisert gjetning). Alt i alt var det utrolig deilig aa ha et par dager paa stranden, men vi maatte tyvaer dra tilbake til Yangon en dag tidligere enn haapet, da vaar connection videre til Bagan (hvor vi om faa dager skal moete Papa Loek) ikke var mulig aa faa til paa en dag. (Dessuten seks timer + 15 timer paa myanmarsk buss skal du faa billig av meg).

Nu vel, dett var dett. Mer vil foelge. Nu maa jeg tilbake til hotellet og se til min ryggskadete kjaereste.