Om ruinerte tidsskjemaer og andre fanterier

Tjollahopp.

Dagen har endelig kommet for en oppdatering av bloggen, saa naa kan man med god samvittighet legge fra seg pensumboekene og gaa ut av kontoret sitt (Christiaaan!).

Aehm. Vi forlot dere sist i tarsierland, med Disneyliknede dyr som den kvinnelige halvdelen hadde vanskelig for aa forlate. Men vi hadde hoert rykter om et paradis, og med et fly og en humpete busstur senere var vi der. BE hadde vaaknet med ryggen i skjev vinkel (ikke koedd), men fant ut at oel i paradis var medisinen. I Paradis moette vi og paa to amerikanere vi hadde bumpet paa tidligere, nemlig paa tigersafari i India. Med biff ismoert pepper og cognacsaus til kvelds og Verdens Beste Snorkling like ved doerutgangen, bestemte LoekenTufte seg for at her skulle man bli. Og aa bli ble vi. Knis. Selv om ord fort blir fattige naar man skal beskrive paradis, proever jeg meg likevel. Tenk deg kalksteinformasjoner av fjell, turkisblaatt hav, hvit sandstrand og nemoer saa lang oyet (under vann) rekker. Gang det med 10 og du faar El Nido. Vi har allerede vaert paa en del paradisliknende steder, men dette stedet faar tidligere oeystopp til aa se ut som Moss en graa regndag. Ikke pent altsaa for de som ikke er lokalkjent.

Etter en uke med snorkling til huden skrumper inn, var vi ikke klare for aa dra, men flybilletter var kjoept og med stort vemod viftet vi hadet til Paradis. Fra Filippinene stoppet vi opp en dag i Singapore (nytt land serru), og merket oss at vi plutselig ikke var i Asia lengre. Med skyhoeye priser paa alt, kroep vi forskremt i seng rundt 21. Men det var etter vi hadde tuslet rundt i den ekstremt plettfrie byen og sjekket ut litt uteliv ("Hooters"). Siden jeg ikke fikk lov av BE aa ta jobben de tilboey meg paa "Hooters", dro vi med foerste fly ut av landet og inn i et nytt - Kambodsja.

Forelskelse ved foerste blikk. Det er vel det som beskriver vaart foerste inntrykk av landet. Vi kom fram til fantastiske "Golden Mango Inn" som slaar knockout paa alle steder vi har bodd denne turen. Foeles som 3-stjernes hotell for budsjettpris. Gratis tuk-tuk inn til byen og. Sukk. Nok reklame, tilbake til programmet. I denne byen kalt Siem Reap traff vi paa en tilfeldig egersunder som vi bestemte oss for aa sjekke ut litt templer med. Selv om BE proevde seg med kommentaren "Har jo sett ruiner foer da lizom" mens han slurpet i seg siste resten av Singaspore Sling, reiste han seg til slutt fra fiskemassasjen og ble med.

OMG caps lock. Vi visste jo at Angkor og templene rundt omkring skal vaere fantastisk, men at det var SAA fantastisk ante vi virkelig ikke. Tre dagers billetten vaar virket litt lite, og det er ikke fjernt om vi drar tilbake. For her har du alle ruiners Mor. Det er stort, enormt, storslagent og litt smaaskummelt paa en merkelig maate. En surreal foelelse ligger over hele omraadet og minnekortet i baade hjernen og kameraet ble fullt hver dag. Angkor Wat var et selvfoelgelig hoydepunkt, med uhoverlige mennesker som ogsaa ville se soloppgang i fred og ro. Ha. Av andre templer (av de parotgtjue vi saa) som maa nevnes er Bayon, med sine taarn av ansikter. Beng Mealea var en klatreeksursjon som gjorde opplevelsen enda mer fantastisk. Traer greinet seg rundt og var sprengt ut av ruinene. Jeg kunne nevnt fler, men for aa ikke kjede Leseren saa gir jeg meg her. Men forbered dere for tidens bildeshow av ruiner naar vi kommer heimat. Ta med oel. :)

En viktig dag har og blitt feiret, nemlig selveste nasjonaldagen. BE var foerst utroestlig fordi han ikke fikk vifte med flagg og rope hoeyt "Hurra"i barnetoget i Oslo, men kviknet opp med litt tempeltitting. Siden poelse i vaffel ufattelig nok ikke var aa oppdrive i denne byen, noeyde vi oss med biff, peppersaus og floetegratinerte poteter. Og is til dessert da. Det dugde.

Selv om Siem Ream og templene var ufattelige kule, har vi en agenda og tiden er stram. Dermed bar det paa bussen til Battambang i dag tidlig. Nettopp ankommet, og her skal tiden fordrives med vandring blant kolonibygninger, rusling langs jernbanelinjen og ta et saakalt bambustog.

Inntil videre. Adios.

Malt og Humle teser mer asiatisk bajer. Vil det aldri ta slutt?

Unnasluntrings trofaste oeltestere, Malt og Humle, har nok en gang sunket hen til drikking av lysebrunt djevelbrygg, og som vaare trofaste gjesteskribenter er de naa tilbake for aa glede Eder med sine noeye kalkulerte bedoemmelser:

Filippinene:

Filippinene var et land vi paa forhaand hadde store forventninger til. LP hevdet oelen var noe av verdens billigste, og flaskene viste seg raskt aa score hoeyt paa designskalaen. Og smaken?

San Miguel Pale Pilsen:
Sultne paa helstekt babygris (som vi dessverre ikke fikk den dagen) slukket vi sorgene med San Miguel Pale Pilsen. Med mord i blikket bestilte vi babygris for dagen derpaa mens Malt hensynsloest og brutalt snerret "Byebye sucker, Nasse Noeff" til skremte pensjonister paa nabobordet. Humle tok en dyp slurk og kommenterte den friske og gode ettersmaken paa bajeren, samt priset flaskens meget delikate utforming. Kreativ til tusen etter aatte kjappe, kom Malt opp med kallenavnet "Erkeengel", og dermed var loepet kjoert. Dette maatte bli en Filipinofavoritt.

San Miguel Light:
Til vage protester fra Malt bestilte Humle en meget tvilsom San Miguel Light, populaer blant lokale sjarmoerer. Her snakkes om en "öl" av Tuborg Lite-slaget, ikke en nogenlunde anstendig, god gammeldags lettoel. Manglende fylde, friskhet og bouqet, ble moett med av tydelige hint lavradioaktivt avfall, tette sluk og Saaheia. En soleklar antagonist i Filippinenes oelverden.

Red Horse:
Som den mannemannen han er, valgte Malt heller den mer potente Red Horse til aa leske strupen med. Med alkoholprosent paa 7 og betydelig frekkere flaskevolum er den ikke bare bare aa spoeke med, saa Malt forholdt seg doedsens alvorlig, og klar til dyst. Red Horse viste seg aa vaere en meget anstendig oel, saa med jevne mellomrom kom den i full gallopp til Malts bord. Humle var mer tvilende til dens smak, karakter og eminense, men tross alt, man hoerer da ikke paa jenter i slike spoersmaal?

Colt 45:
Mens San Miguel-gruppen kontrollerer 95% av Filippinenes oelmarked, finnes det likevel konkurrenter. Asia Brewery har lansert Red Horse-konkurrenten Colt 45, markedsfoert som "The Beer for real men". Malt valgte aa avstaa fra aa vaere mannemann litt, da det viste seg at Colt 45 smakte tamt og alkoholholdig. Beste sammenligning blir gjenglemt aapen Tuborg dagen derpaa med en daesj vodka. Nam? Nei.

San Miguel Premium Malt:
Groenn og fin flaske, og snedig etikket lokket Malt til aa teste denne. Smaken var aalreit, og flasken tatt i betraktning faar den staakarakter. Prisen var imidlertid avskrekkende, sammenlignet med Erkeengelen, saa det ble med en flaske.

Beer Na Bar Pale Pilsen:
Ettersom Malt sjelden blir klok av skade ble fristelsen for stor da Asia Brewerys Erkeengelkonkurrent sto paa menyen. Omgivelsene var idylliske, baren var stas og alt laa til rette for en fin oelopplevelse. I likhet med Coventry City og Liverpool, leverte imidlertid ikke Beer Na Beer varene. Nok en tam oel mer en antyder at Asia Brewery har spesialisert seg paa stusselig friskhet, noe verken Malt eller Humle tar saerlig pent opp. Beklager, du er det svake ledd.

Cerveza Negra:
Med farge a la Samuel Smith Imperial Porter var forventningene skyhoeye til denne stouten. Etiketten var imidlertid ikke helt det store, saa varsellampene burde kanskje lyst. Det viste seg aa vaere en relativt doell moerk oel uten de helt store kvalitetene. Baade Malt og Humle tok det imidlertid med et smil, og fortsatte Erkeengelpimpingen.

San Miguel Superdry:
Endelig en oel som levde opp til forventingene. Navnet ga imidlertid ikke mersmak, ei heller flasken, og siden det smakte mer eller mindre likt Pale Pilsen, samt var dyrere ble heller ikke denne en reell konkurrent for vaar elskede Erkeengel. Imidlertid nam, nam, nam. Nam. Nam.

Singapore:

I full panikk ankom vi Singapore, vel vitende at oelprisene derilandet var usedvanlig ubehagelige for to backpackere paa langtur. Hva ventet oss?

Tiger:
Testet flere ganger tidligere i mer eller mindre samtlige land vi har besoekt paa turen. Fremdeles snadder, og fremdeles nice flaske. Naa ogsaa nytt i hjemlandet (paa Hooters). Hurra!

Brewerkz Oatmal Stout:
Brewerkz er et mikrobryggeri i Singapore som har en sjarmerende happyhour med ikke-fullt-saa-hinsides-dyr oel til salgs. Oatmeal Stout var Malts foerstevalg, og viste seg aa vaere et godt ett. Moerk og deilig brent stout, med tykt skum og fin smak. Absolutt drikkverdig, og ville blitt en slager om vi ikke flyktet hals over hode fra Singapore kun 20 timer etter vi ankom (langt fattigere enn vi ankom).

Brewerkz Darkside Lager:
Humles foerstevalg var heller ikke aa forakte, og kan kanskje best omtales som en moerk pils. Fremdeles frisk, men inklusive en del av moerkere oelarters smaker. Smakte fortreffelig!

Brewerkz Steam Beer:
Humles andrevalg var en fruktig affaere, men smakte like fullt ganske aalreit. Litt IPA-aktg smak, saa ble litt overrasket ettersom vi begge forventet noe annet, ettersom Steam Beer omtales som en mellomting av pils og ale. Da Malt fulgte opp med aa bestille Brewerkz Hopback Ale fikk vi litt av forklaringen.

Brewerkz Hopback Ale:
En oelart tilsynelatende kokt sammen av Blomster-Finn, som endte i Malts gane der han forventet en god gammeldags engelsk ale. Skuffelsen var til aa ta og foele paa, men ettersom alkoholmisbruk ikke er saerlig kult, drakk han da opp. Flink gutt.

Dett var dett, som Leif Juster pleier aa si. Mer oel foelger om leveren holder :)