Malt og Humle teser mer asiatisk bajer. Vil det aldri ta slutt?

Unnasluntrings trofaste oeltestere, Malt og Humle, har nok en gang sunket hen til drikking av lysebrunt djevelbrygg, og som vaare trofaste gjesteskribenter er de naa tilbake for aa glede Eder med sine noeye kalkulerte bedoemmelser:

Filippinene:

Filippinene var et land vi paa forhaand hadde store forventninger til. LP hevdet oelen var noe av verdens billigste, og flaskene viste seg raskt aa score hoeyt paa designskalaen. Og smaken?

San Miguel Pale Pilsen:
Sultne paa helstekt babygris (som vi dessverre ikke fikk den dagen) slukket vi sorgene med San Miguel Pale Pilsen. Med mord i blikket bestilte vi babygris for dagen derpaa mens Malt hensynsloest og brutalt snerret "Byebye sucker, Nasse Noeff" til skremte pensjonister paa nabobordet. Humle tok en dyp slurk og kommenterte den friske og gode ettersmaken paa bajeren, samt priset flaskens meget delikate utforming. Kreativ til tusen etter aatte kjappe, kom Malt opp med kallenavnet "Erkeengel", og dermed var loepet kjoert. Dette maatte bli en Filipinofavoritt.

San Miguel Light:
Til vage protester fra Malt bestilte Humle en meget tvilsom San Miguel Light, populaer blant lokale sjarmoerer. Her snakkes om en "öl" av Tuborg Lite-slaget, ikke en nogenlunde anstendig, god gammeldags lettoel. Manglende fylde, friskhet og bouqet, ble moett med av tydelige hint lavradioaktivt avfall, tette sluk og Saaheia. En soleklar antagonist i Filippinenes oelverden.

Red Horse:
Som den mannemannen han er, valgte Malt heller den mer potente Red Horse til aa leske strupen med. Med alkoholprosent paa 7 og betydelig frekkere flaskevolum er den ikke bare bare aa spoeke med, saa Malt forholdt seg doedsens alvorlig, og klar til dyst. Red Horse viste seg aa vaere en meget anstendig oel, saa med jevne mellomrom kom den i full gallopp til Malts bord. Humle var mer tvilende til dens smak, karakter og eminense, men tross alt, man hoerer da ikke paa jenter i slike spoersmaal?

Colt 45:
Mens San Miguel-gruppen kontrollerer 95% av Filippinenes oelmarked, finnes det likevel konkurrenter. Asia Brewery har lansert Red Horse-konkurrenten Colt 45, markedsfoert som "The Beer for real men". Malt valgte aa avstaa fra aa vaere mannemann litt, da det viste seg at Colt 45 smakte tamt og alkoholholdig. Beste sammenligning blir gjenglemt aapen Tuborg dagen derpaa med en daesj vodka. Nam? Nei.

San Miguel Premium Malt:
Groenn og fin flaske, og snedig etikket lokket Malt til aa teste denne. Smaken var aalreit, og flasken tatt i betraktning faar den staakarakter. Prisen var imidlertid avskrekkende, sammenlignet med Erkeengelen, saa det ble med en flaske.

Beer Na Bar Pale Pilsen:
Ettersom Malt sjelden blir klok av skade ble fristelsen for stor da Asia Brewerys Erkeengelkonkurrent sto paa menyen. Omgivelsene var idylliske, baren var stas og alt laa til rette for en fin oelopplevelse. I likhet med Coventry City og Liverpool, leverte imidlertid ikke Beer Na Beer varene. Nok en tam oel mer en antyder at Asia Brewery har spesialisert seg paa stusselig friskhet, noe verken Malt eller Humle tar saerlig pent opp. Beklager, du er det svake ledd.

Cerveza Negra:
Med farge a la Samuel Smith Imperial Porter var forventningene skyhoeye til denne stouten. Etiketten var imidlertid ikke helt det store, saa varsellampene burde kanskje lyst. Det viste seg aa vaere en relativt doell moerk oel uten de helt store kvalitetene. Baade Malt og Humle tok det imidlertid med et smil, og fortsatte Erkeengelpimpingen.

San Miguel Superdry:
Endelig en oel som levde opp til forventingene. Navnet ga imidlertid ikke mersmak, ei heller flasken, og siden det smakte mer eller mindre likt Pale Pilsen, samt var dyrere ble heller ikke denne en reell konkurrent for vaar elskede Erkeengel. Imidlertid nam, nam, nam. Nam. Nam.

Singapore:

I full panikk ankom vi Singapore, vel vitende at oelprisene derilandet var usedvanlig ubehagelige for to backpackere paa langtur. Hva ventet oss?

Tiger:
Testet flere ganger tidligere i mer eller mindre samtlige land vi har besoekt paa turen. Fremdeles snadder, og fremdeles nice flaske. Naa ogsaa nytt i hjemlandet (paa Hooters). Hurra!

Brewerkz Oatmal Stout:
Brewerkz er et mikrobryggeri i Singapore som har en sjarmerende happyhour med ikke-fullt-saa-hinsides-dyr oel til salgs. Oatmeal Stout var Malts foerstevalg, og viste seg aa vaere et godt ett. Moerk og deilig brent stout, med tykt skum og fin smak. Absolutt drikkverdig, og ville blitt en slager om vi ikke flyktet hals over hode fra Singapore kun 20 timer etter vi ankom (langt fattigere enn vi ankom).

Brewerkz Darkside Lager:
Humles foerstevalg var heller ikke aa forakte, og kan kanskje best omtales som en moerk pils. Fremdeles frisk, men inklusive en del av moerkere oelarters smaker. Smakte fortreffelig!

Brewerkz Steam Beer:
Humles andrevalg var en fruktig affaere, men smakte like fullt ganske aalreit. Litt IPA-aktg smak, saa ble litt overrasket ettersom vi begge forventet noe annet, ettersom Steam Beer omtales som en mellomting av pils og ale. Da Malt fulgte opp med aa bestille Brewerkz Hopback Ale fikk vi litt av forklaringen.

Brewerkz Hopback Ale:
En oelart tilsynelatende kokt sammen av Blomster-Finn, som endte i Malts gane der han forventet en god gammeldags engelsk ale. Skuffelsen var til aa ta og foele paa, men ettersom alkoholmisbruk ikke er saerlig kult, drakk han da opp. Flink gutt.

Dett var dett, som Leif Juster pleier aa si. Mer oel foelger om leveren holder :)