"I love the smell of napalm in the morning"

Hvilken film? En obligatorisk film for alle som skal/har vaert i Vietnam, og med denne og en rekke andre passende filmer i tankene dro vi mot mytiske Saigon med stjerner i oeynene. Etter aa ha slaatt fast at Charlie er overalt og vaart bakholdsangrep ikke hadde noen annen effekt enn smilende ansikter, roet vi oss ned paa en pub hvor vi telte antall mopeder rullende forbi. Men siden det er en aktivitet man aldri blir ferdig med i Saigon, ga vi slukoeret oppdraget opp. Krigshistorie skulle friskes opp, og vi tilbrakte en dag paa diverse museer. Grusomme bilder og groteske detaljer om en krig som fortsatt vekker sterke foelelser paa begge sider. Cu Chi-tunellene er en turistfelle vi dessverre havnet i. Mellom graahaarete amerikanere og fnisete japanere ble vi guidet gjennom omraadet, og vi gjorde en kort stopp inni tunnelene. De har blitt utvidet for turistene, men er likevel meget klaustrofobiske. Turen hadde sikkert vaert bedre hvis guiden vaar faktisk kunne svare paa spoersmal, og ikke bare snakke i telefonenen sin. Vietnam er ganske turistete, og vi merker at vi er tilbake paa "the banana pancake trail". Utkledd med oppklippete shorts, slaskete singletter og bikini er man visst kledd for baade sightseeing i hellige templer og strandliv. I hvert fall i foelge diverse 20-aaringer rundt omkring her.

Uansett. Tilbake til Saken. Etter et par dager i Saigon dro vi til Hoi An. En verdensarvby uten like. Som forhekset vandret vi rundt i byen og tittet paa gamle bygninger, forelsket oss i skreddersydde klaer og drakk oel til 1. kr. Etter at dress og kjole var ferdig, dro vi til Hue.

Dit dro vi mest paa grunn av at vi ville til Vientiane, Laos. I Hoi An var det vanskelig aa faa informasjon om hvordan man skulle komme seg dit, og Wikitravel, LP og Thorn Tree var heller ikke saerlig velvillige til aa gi ut informasjon. Fokuset var paa at det var lett aa bli lurt, og at alle hoteller konkurrerer med hverandre. Etter aa ha lest slikt blir man skeptiske til alt, og det hjelper heller ikke at ikke et eneste sted fikk vi samme informasjon. Men hotelldama virket grei, og noen maa man jo stole paa. Av erfaring kan LP vaere litt vel skeptiske, og videre maatte vi jo. Vi kjoepte en bussbillett med forsikring om at det var med A/C (ikke DC dessverre) og god buss. Med en ca. 20 timers busstur i sikte ville vi i hvert fall ha en grei buss. Da vi ventet paa bussen kjoerte flere busser forbi, og selv om vi i Hoi An hadde faatt hoere at det ikke gikk direkte busser fra Da'Nang (rett ved Hoi An) til Vientiane, gikk det sannelig en fin sleeper-buss rett forbi oss. Hmf. Men vi hadde jo kjoept en annen billett. Den "gode bussen" visste seg aa vaere lokal av verste sort, med null leggrom, bagasje under beina, plastoler i midtgangen og selvsagt ingen A/C. Man har aldri mye plass til beina naar man tar buss her, men jeg vil ikke sitte paa huk i 20 timer. Vi blaanektet, og fikk lett pengene tilbake av Snille Hotelldama. Men naa var vi enda mer skeptiske og raadville om hvordan komme seg til Vientiane. Ikke alltid lett aa komme seg over landegrenser visstnok. Ny bussbillett ville vi i hvert fall ikke kjoepe.Vi endte opp med en god sleeperbuss til Hanoi (12 timer), hvor vi hang i noen timer, foer vi tok flyet til Vientiane. Hoyest umiljoevennlig, og man faar heller ikke sett noe. Dyrere er det og. Men med lugubre busselskaper som lurker rundt hvert hjoerne, er man ikke saerlig fristet paa aa proeve igjen.

Framme i Vientiane ble vi moett av Richard, en videregaaendekompis av BE som jobber her. Han moette vi og i Siem Reap, og her skal vi henge litt mer med han. Vientiane er en hoeyst avslappende by, med sine (kanskje) 200 000 innbyggere gir den ikke helt storbyfoelelsen. I gaar var vi paa en nordkoreansk restaurant, som ga mer i opplevelse enn i mat. Syngende damer i rosa folkedrakter som er impotert rett fra Nord-Korea ga Loeken hammer og sigd i oeyene, og planlegging av tur dit staar hoeyt i kurs naa.

Etter et par dager her har vi tenkt oss til Vang Vieng, det laotiske svaret paa Kao San Road. 20-aaringer ikledd singlett, fulle av sprittusj og diverse andre substanser venter oss visstnok der. Men dupping i vann med en oel i haanda er likevel fristende, saa vi har tenkt til aa sjekke det ut. Det blir i alle fall en interessant sosialantropologisk opplevelse. Luang Prabang staar paa listen etter det, og plutselig har vi kommet oss til Kina. Det er i alle fall planen naa. :)

"Berettelser fra Kambodsja"

Grunnet litt vel mye unnasluntring den seneste tiden har Unnasluntring blitt unnasluntret. Dette er noe vi selvsagt tar selvkritikk for, dog noe som burde forutses av massene. Nok om det.

Vi forlot dere sist i Battambang, en sjarmerende provinshovedstad i Kambodsjas vestlige trakter. Fordelene med byen kan oppsummeres som smukke kolonibygninger, forlatt jernbanestasjon og bambustog, samt naerhet til ganske spreke templer (vi var fortsatt ikke lei, etter tre dagers intensiv tempeltitting i Angkor). Ulempene kan oppsummeres som mangel paa drenering og foelgelig vann opp til leggen ved tungt regnvaer. Det store spoersmaalet, ja mange vil vel si 96 000 kroner-spoersmaalet i 'Kvitt eller dobbelt', blir da: fikk vi teste foelgene av dette?

Jepp.

Til alt overmaal var Kristin ganske ugrei i magen, saa det hele ble ganske panisk. Vel, moro var det da.

Neste stopp var Phnom Penh. Oppholdet der ble meget variert - alt fra kulinarisk nytelse paa brasiliansk biffrestaurant og beskuelse av vakre palasser til tilintetgjoerelse av troen paa mennesket paa Tuol Sleng-fengselet og paa Killing Fields. Vi likte oss imidlertid godt, og ble noget lenger enn planlagt. Dette hadde i temmelig stor grad sammenheng med at vi utsatte ting og bommet paa aapningstider. En artig, og litt patetisk, konsekvens av dette var at vi dro paa en bowlinghall i 4-5 timer, drakk et upaaklagelig antall Angkor, og generelt ble daarligere og daarligere aa bowle. Den patetiske delen av det hele var at vi begge var stoele over hele kroppen (fra ben til rygg til arm), samt at undertegnede paadro seg intet mindre en tre vannblemmer. Moro var det imidlertid. Neste post paa programmet var Saigon, les videre i dagens andre blogginnlegg :)