Erotiske templer, safari og mitt moete med doeden

Etter aa ha beskuet Taj Mahals pomp og prakt (som for oevrig er aldeles hemningsloest overveldende), tok vi foerste og beste nattog til Khajuraho, en liten by best kjent for sine templer med erotiske utskjaeringer. I fare for aa begynne aa roedme (og det er jo skikkelig pinlig), skal jeg ikke utbrodere figurene alt for meget, men det saa absolutt ut som noe Tanya Hansen og Ron Jeremy kunne deltatt i. Utover utskjaeringer som kan gjoere selv den mest frigjorte pinlig beroert, hadde templene fabelaktige krigs- og jaktscener, og like ved kunne man sitte i toppen av et tre og drikke Kingfisher. Alle vaare behov dekket i en liten landsby. Ikke gaerent.

Men vi maatte videre, om vi skulle rekke frem til Hong Kong i tide (og det skal vi jo). Neste etappe var den hittil dyreste delen av vaar lille dannelsesreise - vi skulle se store pusekatter. Grunnet lite imponerende kollektivtilbud fra Khajuraho til landsbyen Tala ved Bandhavgarh Nasjonalpark, leide vi bil med sjaafoer, og tutet avgaarde uten respekt for verken global oppvarming eller barn i Afrika. Tala var i seg selv ikke saa veldig mye aa rope hurra for, men nasjonalparken er det stedet i India hvor det er lettest aa treffe paa slike, og det var jo noe vi gjerne ville. "When in Rome...", som de sier borti Statene. Med soevn i oeynene trappet vi derfor onsdag opp ved Bandhavgarhs Gate 1 foer fuglene feis, og startet den store jakten ombord i en temmelig ubeskyttetest aapen indisk terrengbil, betrygget med at tigrene syntes mennesker smakte vondt, og foelgende utsagn: "No security, no security". Etter aa ha kjoert avgaarde Kaare innover i skogen i en times tid - uten aa ha sett stort annet enn tigerspor, et par raadyr, et par apekatter og ett villsvinn paa langt hold, ankom vi aastedet for langt viktigere saker: masete selger som solgte te, peanoetter og ubestemmelige frityrting. Det behaget oss imidlertid i ganske stor grad, ettersom frokost var droppet til fordel for soevn, og temperaturen var alt annet enn bedagelig i aapen bil i 50 km/t. Etter aa ha drukket oss gode og varme, fikk vi nyss i at tigre var observert av et par elefantryttere, saa vi suste inn i skogen igjen, og kom oss til et sted hvor herr og fru tiger visstnok bedrev sengeaktiviteter like ved. Da det til slutt ble vaar tur til aa kikke paa dette Guds underverk, var de imidlertid ferdige, og herr Tiger (Tiger Woods?) laa og snorket, mens fru tiger var vaaken og himlet med oeynene. Utrolig heftig aa sitte paa en elefant og kikke ned paa en vill tiger som ligger og doeser paa fem meters hold! :) Paa ettermiddagssafarien samme dag var vi mindre heldige tigerwise (det gikk en over veien hvor vi hadde staatt og ventet tre minutter tidligere), men vi saa en rekke andre toeffe dyr - fra hjorter til villkatter og, ikke minst, leoparder. En fantastisk dag i Guds frie natur!

Ogsaa da vi skulle fra Bandhavgarh viste det seg at kollektivtransporten sviktet oss, en ny bil med sjaafoer og 1500 rupier mindre i lommen ankom vi Katni hvorfra vi skulle toeffe nordover til Ganges og Hinduismens helligste by, Varanasi (et stopp som oeker vaar Aller-helligste-by-i-en-eller-flere-ganske-stor(e)-religion(er)-count-paa-fire-maaneder opp til tre. Gud, hvor spirituelt! Jeg er imponert.) For hinduer er det stas aa doe/kremeres i Varanasi, da dette bedrer ens sjanser til aa oppnaa Nirvana betraktelig. Undertegnede skribent er ikke i stand til aa beskrive det knyttneveslaget av inntrykk byen gir - det maa bare oppleves, tror jeg. Langs elven er det ca 85 khater ned mot elven, og paa enkelte av disse foregaar kremasjon i full offentlighet. Ved den stoerste av disse kremasjonskhatene er det en hel industri knyttet opphugging av toemmer til kremasjonene (i ulike kvaliteter og prisklasser) og utregning av hvor mye toemmer som trengs til hvert likbaal. Mens vi var der kom det flere opptog som bar doede mennesker svoepet i fargerike stoffer. Foerst ble de doede baaret ned og dyppet i Ganges, foer de fargerike stoffene ble fjernet og liket ble lagt paa et ferdig preparert baal. Slektningene sto rundt, beroerte foettene til den doede, og deretter satte en hvitkledt mann fyr paa baalet. Det var veldig mye vi ikke forsto, og da vi gikk var jeg saa full av sterke inntrykk at det egentlig var vanskelig aa si noe saerlig. Merker at jeg ikke er i stand til aa forholde meg til doeden paa det viset som man ser her.