Om bitterhet, gylne kampesteiner, tvilsomme bedrifter, doedsjernbaner og oeyidyll

Ironisk hei paa dere.

Til tross for svaert laber kommentargiving paa de siste blogginnleggene slaar vi til med nye innlegg nok en gang. Kan vi synke lavere? Godt mulig, nei, slett ikke utenkelig. Vi lever og aander for aa synke i gjoerme.

Siden forrige normale blogginnlegg (de to forrige var spesialutgaver mest beregnet paa samlere) har vi forlatt Burma, og flydd avsted til Thailandland. De siste dagene i Burma benyttet vi til aa henge mer i Rangoon, som er en meget trivelig by (vi er i skrivende stund paa Ko Tao, en bitteliten thailandsk oey, og vi synes den er stressende sammenlignet med Rangoon med sine 5 millioner innbyggere). At Rangoon har meget trivelige oelpriser (2 kroner for en halvliter) medfoerte ogsaa megen trivsel, og det var med noed og neppe vi kom oss til Golden Rock for aa kikke paa en meget forunderlig beliggende kampestein dekket med gull. I foelge saaga er det ett av Buddhas haarstraa, som soerger for at den kan bli liggende og tilsynelatende trosse alt Isaac Newton noen gang har preket om. Ettersom vi ankom basecamp for Golden Rock midt paa dagen, og det var ca 200 grader ute, falt vi for det meget fristende tilbudet om aa bli baaret opp deler av den 45 minutter lange bratte veien til selve pagodaen. Sittende paa en campingstol montert paa to lange bambusstanger, og med fire sterke baerere ble vi transportert oppover bakkene. Jeg foelte meg i mitt ess. Om ikke jeg har vaert en kolonialist i mine tidligere liv skal jeg spise hatten min.

Etter ytterligere en dag i Rangoon og taarevate farvel med vaare mange favorittsteder floey vi avsted til Bangkok. Kultursjokkerte og stressede over alle folkene og alt maset satte vi oss ned Khao San Road og klamret oss til hver vaar Singha. Morsomt (og tidvis ganske trist) aa sitte paa de mange improviserte oelserveringsstedene og kikke paa folkelivet. I Khao San Road har de opphevet Bangkoks forholdsvis strikte alkoholserveringsregler, saa mens resten av byen stenger ved midnatt, begynner kvelden for fullt i Khao San Road. Foerste kveld tok vi det derfor helt ut, og tok kvelden i firetiden, med et ukjent antall Singha, Chang, Leo og Tiger innabords. Moro. Bangkok har imidlertid mer aa by paa enn backpackergater. Det skulle en ikke trodd.

Dagen derpaa fant vi det for godt aa vaere litt kulturelle. Grand Palace sto paa programmet, og vi saa vaare foerste roedkledte demonstranter paa veien. Herliga London hvor bjutifult det var. Palasset altsaa, ikke demonstrantene (selv om det sikkert var noen smukkasser blant dem ogsaa). Med Shwedagon Paya i Rangoon friskt i minne, ble vi imidlertid ikke saa imponerte som vi kunne blitt. Blaserte og cocky rynket vi paa nesen over turistfaktoren, og det faktum at Shwedagon var "mye mer imponerende". Turen gikk videre for aa kikke paa den temmelig megadigre hvile-Buddhaen i Wat Pho, foer vi hadde sett nok buddhisttempler paa naert hold, Kristin sa "vi snakkes i baren", bestilte oss en mojito og tok Wat Arun naermere i oeyensyn som forgrunn for en feiende flott solnedgang. Resten av tiden i Bangkok gikk med til aa faa slibrige tilbud om baade det ene og det andre, kikke paa folk, dra paa helgemarked og shoppingsenter og kjoere skytrain (skikkelig fremtidsting lissom).

Etter to maaneder paa reise begynte undertegnede aa faa alvorlige andre verdenskrigsseverdighetsabstinenser. Eneste aa gjoere var da aa ta en minibuss til Kanchanaburi, hvor broen over Kwai - en del av den krigsfangebygde "Death Railway" befinner seg. Et meget gripende museum fortalte historien om konstruksjonen av jernbanen, som var beregnet aa ta fem aar, men ble ferdigstilt paa 16 maaneder, etter at krigsfanger paa minimale rasjoner i perioder jobbet 16 til 18 timer per dag. 100 000 mennesker doede i loepet av maanedene det tok aa bygge jernbanen, som skulle hjelpe Japan aa invadere India. En, for meg, langt mindre kjent del av andre verdenskrig, fikk med ett et ansikt. Besoekte ogsaa den enkle og erverdige krigskirkegaarden og spaserte over selve broen i solnedgangen.

Etter aa ha forkastet muligheten til aa kose med tigre i det kjente tigertempelet naer Kanchanaburi tok vi buss, tog og baat til Ko Tao, hvor vi befinner oss naa. Etter to maaneder med reising foelte vi rett og slett for aa ta oss en bolle, legge oss nedpaa og slappe litt av paa en strand. Opprinnelige planer om aa ta dykkelappen har naa rent ut i sanden (knis) etter litt for mye sommel, men vi fikk oss da i det minste en fin og fjong snorkletur i gaar. Saa mange papegoeyefisker, sommerfuglfisker og annet rask som svoemmer rundt paa korallrevene. Temmelig stas, og hadde det ikke vaert for at undertegnede ikke skjenket muligheten for aa bli solbrent paa ryggen naar man snorkler en tanke, hadde han nok vaert blid som en bever i dag. Det er jeg for saa vidt uansett, men poenget bestaar.