Om vulkaner og skilpadder og saant.

Yogyakarta viste seg aa vaere en temmelig tempelfyllt affaere. Baade Borobodur og Prambanan er kvalitetsstein, og til tross for en viss tempelmetthet koste vi oss. Imidlertid var ikke Yogyakarta et blivende sted, saa vi toeffet til Surebaya, en indonesisk millionby uten saerlig mange turister. Mopedister foelte det ikke lenger noedvendig aa foelge med paa trafikken da vi spradet gatelangs paa jakt etter Lonely Planet-boeker, loensj og durianiskrem som smakte hebd. Durian er en meget illeduftende frukt, og selv om smaken er noe aa skrive hjem om er det ikke fordi den er utsoekt. Beste beskrivelsen jeg har lest er at aa spise durian er som "aa spise hvitloeksiskrem ved siden av et kloakkutloep". Av uvisse aarsaker er den ikke noe jeg har planer om aa importere til gamlelandet. Vi inntok ogsaa en whiskey class-ubaat som var strandet ved siden av elven. Et lite stykke Sovjetunion. Mmmm, trivelig.

Neste stopp paa programmet var Gunung Bromo, en skikkelig, skikkelig kul vulkan som ligger oest paa Java. Vi sto opp patetisk tidlig for aa beskue soloppgangen (som tyvaer ble noget ruinert av litt for mange skyer) fra et naerliggende fjell, og klatret deretter opp selve Bromo og kikket ned i krateret. Ingen lava i sikte, men roeyken som steg opp tydet paa aktivitet. Artig. Flere timer etter oppstandelsen fikk vi oss endelig frokost, foer vi, temmelig troette i trynet, tok ferden oestover fatt. Ijen-plataaet var neste stopp, og nok en gang sto vi opp ubrukelig tidlig. Ijen var betydelig mindre turistifisert enn Bromo, og saaledes riktig saa kult. Ijen er ogsaa en vulkan, men i motsetning til ovennevnte er Ijen fylt med knallturkis vann. Ferden opp fjellsiden er bratt og glatt, men det forhindret oss ikke fra aa moete knallblide, svovelbaerende indonesere paa vei ned fjellet. Etterhvert innsaa vi at de bar mellom 70 og 100 kilo svovel hver, og at det er mulig aa gjoere det paa flippflopper er mer enn hva jeg kan fatte. En av baererne var endog barfoett. Kristin bare: "omg". Foerst da vi var oppe paa toppen forsto vi at de ikke bare bar svovelen ned fra toppen; de bar den ogsaa opp fra kraterets bunn. Det var bratt, trangt og ulent, og svovelen ble hogget ut for haand uten noen form for beskyttelse. Jeg fikk ikke nye yrkesideer.

Etter to uker paa reisefot med broderen fant vi ut at vi trengte en paradisoey aa slacke paa, og ettersom vi endte opp naer Gili Trawangan var ikke det saa vrient aa faa til. Vi reiste raskt gjennom Bali, som ga liten grad av mersmak, og tok foerste og beste baat til GT, hvor vi nu har hengt ut i et par dager. Foerste kveld lot oss oppleve hver vaar ugreie matforgiftning, men utover det har vi lite aa klage over (utover at vi ikke er i Norge under Eurovision). I gaar sjekket man snorklemulighetene utenfor oeyen, og de var rett og slett brillefine. Min foerste havskilpadde ble observert paa noen centimeters avstand, og ellers saa vi et utvalg av regnbuefargede fisker jeg aldri har sett maken til. Jeg bare: "Helledussen!". Ellers viser det seg at oeyen er et slags indonesisk Christiania, og det reklameres aapenlyst for magiske sopper vi har valgt aa droppe inntak av. Holder med Bintang og Gin-Tonic merker jeg.