Ut med Pakistan, inn med ei ku! (Vi overvaerer indisk patriotisme)

To uker paa vei, og tid for et nytt innlegg for de kravstore massene. Etter palass- og borgbonanzaen i Rajasthan var det helt andre ting som skulle fange vaar interesse. Det kunne vaert cricket, for det er folk tullerusk etter her, men det var sikher og grenseseremonier. Aasted: Amritsar, Punjab. Grunnet elendig research tok vi derfor toget fra Jodphur til Delhi (istedenfor direktetoget som faktisk gaar til Amritsar), hvor vi tilbrakte noen timer, mens vi lengtet etter ro, fred, mye lys og mye varme i Rajasthan, fremfor dur taake, forurensning og mas i Delhi. Rart hvordan noen dager i Udaipur og Jodphur tok knekken paa vaar sans for Delhi. Vi endte derfor opp paa en bar vi hadde vaert paa tidligere og avventet avgang der.

Etter hvert kom vi oss da til Amritsar lell. Riktignok var ankomsten temmelig ugrei. Vi toeffet inn paa jernbanestasjonen ved midnatt, og fikk tak i (evt ble faatt tak i av) en tuktuk-sjaafoer som visste hvor vaart turistgjestehus (med det fiffige, og ikke minst kreative, navnet Tourist Guest House) var. Vi endte opp paa en oede byggeplass. Det var taakete, moerkt og kaldt, og sjaafoeren saa seg veldig rundt etter ett eller annet. Jeg ante geiter i gjoekuret, og saa for meg samtlige banditter fra alle gangsterfilmer jeg noensinne har sett (og ja, jeg inkluderer da Hjemme Alene 1 og 2) komme for aa spise oss. Eventuelt robbe oss for alt vi hadde, og etterlate oss i bare g-strengen. Som vanlig var min skepsis fullstendig unoedvendig. Etter litt fomling saa vi et vennlig lys i det fjerne, og etter at sjaafoeren tutet i ett minutt sammenhengende, kom en nattevakt og slapp oss inn. Flaks at alle paa Tourist Guesthouse sikkert digget oss paa det tidspunktet. Hotellet var saa som saa, men vi sovnet i haap om at det nok var bedre i dagslys.

Det var det ikke.

Soppen hang flere centimeter fra taket, og dusjen var svakere enn det jeg klarer aa spytte. Vi flyttet.

Heldigvis har Amritsar annet aa by paa enn lurvete hoteller. For dem som ikke kan sitt om sikhismen, er da Amritsar deres hellige by. Og rosinen i den hellige poelse er Det Gyldne Tempel, hvis kuppel inneholder intet mindre enn 750 kilo gull. Vi spradet rundt tempelet i tre timer, hvilket sier sitt, for saa megadigert er det tross alt ikke. Like fullt, ting tar tid naar ting er kult, og det var det. En artig ting med Det Gyldne Tempel, og sikhismen generelt, synes aa vaere gjestfriheten som utvises. Alle som kommer til Det Gyldne Tempel kan spise og sove gratis i tempelkomplekset. Vi gjorde det foerste, og satte oss i lotusstilling i en diger hall, sammen med pilegrimmer, og en og annen turist (dem var det imidlertid forsvinnende faa av). Saerdeles trivelig. Bilde her: http://internationalagprograms.okstate.edu/internationalstudents/International_Student_Photos%20and%20Images/india_amritsar_01.jpg

30 kilometer vest for Amritsar ligger Pakistan. For dem som har sett Michael Palin overvaere en fantastisk grensestengingsseremoni paa en av sine reiser, saa er det da her dette skjer. Hver eneste dag kommer tusenvis av "supportere" for aa se paa at grensen stenges paa begge sider av grensen. Bassen ljomer fra patriotiske sanger fra et anlegg paa full pupp, jenter danser foran porten, og kremen av indiske og pakistanske soldater konkurrerer om aa heve foten hoeyest i det de gaar mot grenseporten, trampe hardest foran sin kollega fra motsatt land og aa broele lengst i mikrofonen. Ufattelig spesielt, og en vannvittig bra opplevelse aa ha med i kofferten. Et klipp fra seremonien kan ses her: http://www.youtube.com/watch?v=AI-n02dqF3k

Naa har vi imidlertid forlatt Punjab, for aa ta Dalai Lama naermere i oeyensyn. Etter flukten fra Tibet har han, samt en rekke andre tibetanere, holdt til i McLeodganj, og det er her jeg skriver disse bevingede ord. Her er det utrolig vakkert, det er varmt og godt, og paa de naerliggende fjelltopper ligger det snoe. Naturen er litt norsk av seg, med tett barskog, men duften av geitost uteblir, og fremfor nordmenn med Bergansmeis og norske flagg, moeter en heller paa tibetanske buddhistmunker. Ett problem er imidlertid at her er meget pent aa shoppe, saa reisebudsjettet flyr til himmels som en kosmonaut i vodkarus (paa dette punktet gir jeg meg et klapp paa skulderen for nok et meget talende og treffende bilde).

Med fare for aa ha kjedet den aerede leser gir man seg med dette for denne gang. Etter et par netter til her i McLeodganj gaar turen naa videre til Taj Mahal, smaakinkye Kama Sutra-templer i Kajuraho og tigersafari.