En uke har flydd vekk og dermed skrek bloggen for en liten oppdatering.
Selv om vi likte Delhi, saa var det deeiliiig aa komme seg vekk. Vekk fra maset, lureri og lurera og eksosen. Vi flyktet til fredlige Udaipur, som er verdenskjent for sine palassoeyer og deltakelse i blekksprutfilmen med en mann ved navn James Bond. Vi hadde en privat guide de dagene, aussien Malcolm. Han laerte oss en ting eller to om India, saa vi er ikke like groenne lenger. Bare litt limegroenne kanskje. Det var avslappende dager i Udaipur, som vi fyllte opp med en liten baattur rundt og til en av oyene som huser et lite palass. Nabobyen Chittor med sitt fort som spenner 28 kvm ble ogsaa besoekt. Kvelder ble avsluttet med litt film (gjett hvilken) og fyverki over innsjoen. Ikke daarlig.
Etter et par dager der var vi ferdig med aa leke rike, og stappet oss inn i en vond "sleeper" buss, og humpet oss videre til Jodphur. Etter 6 timer og utallige blikk fra andre passasjer kom vi oss fram til et fort som virker skremmende for en hver elefant. Det har nemlig aldri blitt inntatt med makt, og etter en liten sightseeing i dag opp svingete bakker kan man forstaa hvorfor. Foer vi inntok fortet planla vi strategisk og effektivt hvordan dette skal foregaa med oel paa takterrassen paa hotellet vaart. Kjekk og grei utsikt mot fortet nemlig.
Mat blir det jo en del av, og indisk mat er som kjent gooodt. Men omelett er vel ikke helt det India er kjent for. Unntatt for en viss mann i Jodphur som gaar etter navnet "the omelett man". Der har vi fortaert vaar frokost og lunsj til den nette sum av 6 kr (to sandwicher med omelett og og brus for begge). Han ble kjent gjennom The Book (LP) og har dermed en rekke kunder allerede foer han aapner. Man sitter paa en krakk og nyter sin deilige omelett mens mopeder, rickshawer og kuer tutet og rauter forbi. Alltid ko, selv om det er en rekke kopier bare to steg unna. Smaa opplevelser er ofte det som gjoer turen.
10 dager har gaatt siden vi forlot Norge, og den verdenen foeles laangt unna. Noe det jo er og. Naa skal Rajasthan forlates, og Amritsar er prioritering nummer 1. 11 timer med tog til Delhi, foer 6 timer med tog til Amritsar. Godt det ikke er avstander i dette lille landet.
Men naa skriker en kroellete gutt for en liten fugleoel, oppfriskring trengs foer en lang tokt.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Morosam blogg! Signe likes this :-) Kva med eit par bilete til å krydre den velformulerte teksten? Eg vil òg sjå det uintakelege fortet!
SvarSlettI Noreg kan eg fortelje at det ikkje skjer nokon ting som helst. Så de går ikkje glipp av noko!
Signe
Det staar paa to do-listen! Vi maa bare faa noen bilder fra kameraene foerst :)Glad for aa hoere om alt som skjer i Norge. Hvordan gaar jobbsoeking og saant (for deg og for andre kjente)? :)
SvarSlett