Og saa begynner vi:

Er paa plass i Delhi, hvor vi etter beste evne proever aa vende oss til Det Komplette Kaos. Underlig hvordan vi i Norge ikke i tilstrekkelig grad har tatt til oss hendige skikker som fullstendig vanvidd i trafikken og absurde mengder sykler, mopeder, biler, tuktuker, kjerrer, hunder, elefanter, folk og storfe i gatene. Men der er vel haab om at vi en gang vil laere.

Utover generell tilvenning til Indias galskap og det aa vaere paa tur, har vi ogsaa faatt sett oss litt rundt i Delhi. Flott by, med mangt og meget aa beskue. Blant hoeydepunktet har vaert Det Roede Fortet (ikke i slekt med Grethe) og diverse stein fra svunnen tid. Ogsaa En rekke gode matopplevelser og Kingfisher-relaterte eventyr er noe aa skrive hjem om. Kingfisher er den eminente indiske bajer, som vanligvis serveres i en sjarmerende 0,65-liters flasker. Man kan bli religioes av mindre. Og nettopp det lurer jeg paa aa bli: Etter aa ha vanket rundt blant sikher med turban og bahaier som rett og slett bare har en meget fornuftig religioes tilnaerming til livet ligger disse to religionene i tet som min religioese rettesnor de kommende ukene. Etter alt aa doemme vinner sikhene til slutt, da jeg har ca mest lyst i verden til aa begynne aa gaa med turban.

Delhi er jo ogsaa kjent for sine "hjelpsomme" sjarlatener og lurendreiere. Det staar skrevet: "These touts (train station touts red. anm.) are at their worst at New Delhi Station. Here they may try to prevent you from reaching the upstairs International Tourist Bureau and divert you to a local (overpriced and often unreliable) travel agency. (...) Do not believe anyone who tells you it has shifted, closed or burnt down - this is a scam to lead you elsewhere. There are reportedly railway porters involved in scams, so stay on your toes and don't let anyone stop you from going to the 1st floor of the main building for bookings." (The Holy Lonely Planet - 1. Dehli-bok)

Og sannelig sier jeg til dere: Kristin og Sese Seko vandret i gaar med fredig i retning New Delhi Station med konkrete og konsise planer om aa handle inn et par kjappe togbilletter. I det vi ankommer ble vi stoppet av en porter som spurte om vi hadde billetter. Det hadde vi jo ikke, saa han dro oss til side for aa forklare veien til billettkontoret. Med beklagende fakter forklarte han at billettkontoret var stengt, og at billetter naa ble solgt paa det offisielle turistinformasjonskontoret litt nedi byen. Uffameg, og peking paa en tilfeldig laast doer for aa tydeliggjoere at det var stengt. De bygger metro nemlig, og masse greier blir flyttet rundt omkring foer The Commonwealth Games. (Saerlig ting i andre etasje.) Men han skulle hjelpe oss, saa vi fikk en billig tuktuk til kontoret. Det Offisielle maa vite.

Og hva faen skjer? Vi blir med. Dumme som kyr som vi er (skal sant sies var ble vi ogsaa naermest tvunget inn i den tuktuken, men vi kunne vel motstaatt om vi var litt varmere i troeyen. Da vi ankom turistkontoret saa vi umiddelbart at det ikke var der han hadde pekt i LP, men like fullt var kontoret utstyrt med fake "Indias myndigheters offisielle turistinformasjonskontort"-skilt, saa vi ble motvillig med inn. Den hjelpsomme betjeningen der kunen fortelle at alle tog var fulle, og at eneste haap for oss var aa bestille fly til vaart neste stopp. Naa luktet vi heldigvis saa mange geiter i cornflakespakken at vi tok til vettet og dro vaar kos - til det ekte offisielle turistkontoret, som bekreftet at alt vi hadde faatt servert bare var bull, og at vi skulle be slike lurendreiere ta seg en bolle og gaa forbi dem. Som sagt, saa gjort - i loepet av en halvtimes tid hadde vi satt en dude som "kjente oss igjen fra hotellet" paa plass ved aa spoerre om hvilket hotell det var (han ble svar skyldig: "det i paharganj" (hovedbackpackeromraadet)) og to nye hjelpsom portere paa plass ved aa ignorere deres historier om hvordan vi skulle komme oss til det riktige kontoret (han ene benektet faktisk kontorets eksistens selv om vi SAA skiltet som viste veien. Spenstig.).

Saa vi har vel forhaapentligvis laert en lekse, og den var ikke saerlig dyrkjoept :) I ettertid fatter jeg ikke hvordan vi gled med i hans fullstendig latterlige historie om at metroutbygging gjorde at kontoret var flyttet - men de er vel bare ganske flinke paa det de driver med. At enkelte har mage til aa bruke av sin tid paa aa lyve turister mot bedre vitende er en helt annen historie. Heldigvis gjelder dette kun noe faa. Indere generelt er meget trivellige.

Naa, med togbilletter i lommen, gjoer vi som Pet Shop Boys, og toeffer vestover. Udaipur og Jodphur i Rajasthan skal besoekes, foer turen gaar nordover til Punjab, hvor Lok Sese Seko satser paa aa bli fullblods sikh i Det Gyldne Tempel, og deretter til McLeodganj hvor Kristin skal bedrive yoga og meditasjon mens Loeken Singh drikker oel i baren hos Dalai Lama.